Life..

Ærlighet varer lengst..

Jeg er oppvokst med kinesiske foreldre, med sine måter å oppdra på. Jeg har lenge irritert meg grønn over at mine foreldre alltid la vekt på det negative i ting. Sjeldent hørte jeg noen positiv tilbakemelding. Derfor elsket jeg å spille og være med venner og mennesker jeg møtte i fritida. De var jo så positive! Det var godt å kunne høre det positive, istedet for det negative. Men, med det positive så kommer det ofte justeringer, og jeg er sikker på at det ofte ble endret på ting for at det ikke skulle være frekt sagt, eller slemt sagt.. eller, ja. I hvertfall føler jeg det slik.

Nå i det siste har jeg tenkt på hva som er best, og har endt opp med at det er en slags blanding. Foreldrene mine kommenterer bare det negative, og sjeldent det positive, men de er til gjengjeld 100% ærlige. Og det må jo være det beste?

Selv om sannheten er vond å høre, må det da være bedre enn å høre noe som ikke er sant? Det synes hvertfall jeg. Og jeg er sikker på at det er folk der ute som er enige med meg.

Dette året har jeg opplevd blant annet at gode venner ikke svarer meg på evigheter, folk som avtaler samspill med meg, men avlyser eller finner andre folk. Det er sikkert en god grunn til at dette skjer, men jeg ser ikke noe til disse grunnene. Men, jeg vil gjerne høre grunnen, uansett hvor vond den er. Jeg sier ikke at man skal slenge sannheten i ansiktet på meg som om du skulle slått til meg med en baseballkølle, men «presentere» problemet til meg på en ordentlig, saklig og ærlig måte.

Når jeg ikke får høre en grunn, så tror jeg automatisk det verste. Alle de «worst case scenarios»-ene kommer samtidig inn i hodet mitt, og jeg blir veldig såret, og jeg forblir såret. Lenge. Mye fordi jeg ikke aner hvorfor. Dette må da være verre enn at noen er ærlige og forteller meg problemet eller grunnen.

Så ja, jeg vil si det å være 100% ærlig er best, selv om det er negativt. Jeg foretrekker at folk forteller meg hvorfor. Selv om det kanskje ikke er så fin sannhet, så syns jeg det er bedre enn at det bare kutter meg av.. på en måte.. Eller holder ting de burde ha sagt til meg for seg selv for å ikke virke frekk eller uhøflig. Vil du ikke være med meg, fortell det til meg, og gi meg en grunn.. istedet for å holde det inne..

Hva mener du?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s